07 oktober 2010

Working as a trainee

Being an IAESTE member, I've heard several stories about trainees not getting any interesting tasks to do, because nobody really planned what to do with them. I was also a bit nervous, as I'm not good at all at differential equations, which my colleges are working with. And I didn't know if I screwed up by not being formal enough to the professor and supervisor. It has, however, turned out good. As for the tasks, I was actually set to work with the Lego Mindstorms set that they had bought in. And they suggested I make an inverted pendulum (youtube video), which is also a very exciting task. So I was very eager to start.


I work at the mathematics institute of the university, and most of the other people are quite young, and luckily not too formal (this can be a problem with the German language). Every day at 12, we go to the Mensa (canteen) together to eat lunch. For me it's usually breakfast, due to the poor kitchen, though I try to buy some fruit for the morning. And after the lunch, it's often an informal meeting at the institute. The topic is often the decline in new math students, now that the new semester starts, probably due to a reduction in the number of programs.


The first week at work, I was also invited to a conference in Chemnitz which ran from 27-29. September. Most of the talks were way over my head, but I managed to get something from the introductions and figures. And also from a talk that actually was not about the finite element method. Most of the participants were from Germany, and there were many from Austria, and also some other countries. But even though almost everyone were talking in German during the breaks, all talks were held in English. Some with a strong German accent, so I was reminded of this video sometimes :)

I also found it interesting how the moderators always had to prepare at least one question, in case the audience didn't ask any. Only once he didn't, to keep the schedule. And when the talks are finished, everyone knocks on the table, applause German style.


Warning: this may get technical

After the first days passed, I feel I have gotten more into the work, and on the picture you see the workspace. And I'm usually left on my own now. True, there is some progress, but it is difficult. The task of building an inverted pendulum requires several things. Basically you need a good sensor, to know where you are, you need a good motor to move the system the way you want, and you need a computer to analyze the sensor data. Mindstorms have good and accurate motors. The sensors supplied in the basic pack are not very good though. The sound and touch sensors are useless for my purpose, the distance sensor is inaccurate and work only when the wall is directly in front. Which leaves me with only one light sensor only able to distinguish between light and dark colors. And it performs different under different lighting settings, for instance if there is sun outside. The last problem is the NXT brick or the "brain". It's awfully slow and has very little memory, only 256 KB for the program and firmware.

Another master student had already made a self-balancing robot with supporting points so that it wasn't able to move more than about 30 degrees anyway. He uses a self-made light sensor with a greyscale to measure the position. But it needs to be calibrated every time, to account for different battery values and ambient light. So I wanted to do it differently, in particular not needing a very accurate calibration.

So I made a wheel with a bar-code attached on the outside. So when the wheel turns, the light sensor will read a different part of the bar-code. The wheel can then easily be turned into a pendulum by adding weights. There are however several challenges with this approach. The most important is that the speed is not constant, and it's hard to say which direction it is turning. But that's just a challenge :)

Luckily, it is possible to send direct commands to the NXT brick, and somebody made a toolkit in Matlab. So I only have to send commands and receive data through an USB cable, and let the computer do all the hard work. Soon I will also try out the motor, in order to move it. Hopefully it will work :)

19 september 2010

First days in Chemnitz

Jeg vil skrive på engelsk, da det også kan være interessant for andre å lese. Så håper jeg de fleste norske forstår likevel.

After packing down everything in boxes, leaving only a backpack and a suitcase with everything needed for 3 months, I left Oslo early on Wednesday. Full of excitement of what was going to happen. Free to explore something new, not bound to the old habits. Luckily I hadn't forgotten too much of my german, as I chatted with a girl on the bus. The Saxon dialect, said to be horrible to understand, turned out not to be that hard. Or probably people are just being polite, suppressing it, so that it is easier for me to understand.

Half an hour late, at the train station, Silvana from IAESTE is waiting. Actually I was never worried that something that should go wrong, as I had had contact with her and IAESTE Chemnitz weeks in advance.

First of all, we went to the dorm where I was to live. As I was tired after the journey (and the packing late the previous night), I decided to rest here. Soon I realized that the email server IAESTE Norway is using had broken down. Being the IT responsible for IAESTE Norway, it didn't leave much time for rest. Luckily, others were to blame, and I could only wait for the problem to be fixed.

Which meant that I could go to the dinner I was invited to instead! IAESTE has a tradition of international dinners. This way, both trainees like me and local IAESTE members can try out exciting new food, while socializing with the others. It was a great way to get to know all the others, already the first day. And the brazilian food was also delicious. I don't remember the name, but it was some kind of stew with rice and crispy potatoes. And Caipirinha and brigadeiro for dessert.

The student dorms where we live are very cheap. I only pay 150€/months, and its two neighbouring buildings are my workplace and the mensa (student canteen). The room is also quite ok, with a fridge, sink, wardrobe, desk and bed. I also got some cutlery and pots to borrow from IAESTE. However, I doubt I will be needing it very much. The kitchen was a huge disappointment. It is shared with around 20 others, and all it contains is a sink, a bench and four cooking plates, that's all. No oven, no table, nothing. Luckily, the mensa is cheap (1,30€-2€ for a decent meal), as well as the food in our regular pub, the Irish pub Imagine, compared to Norway. Also the toilets doesn't contain either soap or toilet paper, which has to be brought every time. So I make an experiment, I bring toilet paper and soap to the toilet, and see how long it lasts. So far, I've lost 2 rolls of paper, but there's still one there, and even someone else who have left their paper in the window. And the soap is still almost full (is this a good or a bad sign? Also in the Mensa, there is 27 toilets/urinals and only 3 sinks...)

On Thursday, Silvana showed me around in different offices. It only took 1-2 hours, but I would have needed the whole day, at least, if I were to do it by myself. So I could pay the rent, get a bus card, 35€ for all 4 months(!), get a new sim card (New phone number: +49 176 2789 1752) with mobile internet for my new Galaxy S smartphone, and student card for the Mensa. So the IAESTE is really doing a great service to the new trainees.

Through IAESTE I've also been invited to several pub evenings, climbing, frisbee, ska concert and tomorrow I'll hopefully go to Dresden. Later I will go to Berlin, and hopefully also an IAESTE convention in Austria.

In order to give something back, I brought with me norwegian food. Brown cheese of course, but also salmon, potetkaker (potato tortillas) and reindeer meat. I was a bit sceptical to the flight, that it would get too warm, but it's 2 days ago, and nobody got sick. We use a slightly less primitive kitchen than mine, and though I was still missing much from my kitchen in Oslo, I managed to make a simple stew with the reindeer meat (+ onion, mushrooms and creme fraische). And the salmon rolls (smoked salmon, cream cheese and potetkaker) was also popular. The aquavit however, is still quite full. What a surprise :)

I'll see if I can give an update on my work as well :)

30 august 2010


30. Juli var det klart for årets lange ferietur, og jeg dro til Island for å reise sammen med Florian, Karo, Thomas, Martina og Laurent, og se hva Sagaøya hadde å tilby. Florian og Karo hadde planlagt reisen i mer enn et halvt år, så det var jo litt ekstra spennende under vulkanutbruddet i vår, men det ble ikke noe problem i det hele tatt.

Det første som er påfallende når man lander på Keflavik lufthavn sørvest for Reykjavik er at det er øde. Det fins ikke trær, og det er ikke alltid det er så mye gress heller. Det var nesten så jeg trodde jeg var kommet opp på vidda i Norge. Der har vært skog på Island, men den vokser sakte, og ble hogget ned for oppvarming og tømmer. Seinere har erosjon fjernet mye av det fruktbare jordsmonnet. Noen steder er det plantet ut nye trær, men det er likevel et svært trefattig land.


Når vi kom til Reykjavik minnet det nesten mer om en litt forvokst norsk småby enn en hovedstad. Men så er alle husene er lave av jordskjelvhensyn. Dessverre mister det litt av sjarmen når hovedhandlegata er ganske trang, men likevel er bilvei med parkeringsplasser. Og bilene på Island er gjerne av typen ekstra stor bensinsluker (av praktiske grunner). Her var det mange turistsjapper å stikke innom, og klassikere var t-skjorter og effekter med fraser som "Eg tala ekki islendsku" eller "[ˈɛɪjaˌfjatl̥aˌjœkʏtl̥]" i forskjellige varianter. Her gikk det også an å kjøpe poser med vulkanaske eller aluminiumsbokser med "Islandsk fjelluft" (0 kalorier!) for 50 kr og oppover. (Eine veraschung, gibt's ja gratis in Skógar)
From Island_2010

From Island_2010

Vi var 2 dager i Reykjavik, og så blant annet det historiske museet. Der kunne vi se hele den islandske historien, fra de første bosetterne som kom fra Norge i 870, prøve ut vikingkostyme og lese om livet i Island fram til moderne tid. Og når det ble litt for mye på en gang, hadde de til og med et hvilerom med seng! Noe for norske museer og universiteter? Det lå også en knapp i senga, den fant jeg ut hva gjorde da to museumsvakter spurte om jeg trengte hjelp... :þ
From Island_2010

Ellers fikk vi også startet badeferien på en strand ved havet med oppvarmet vann. Siden de har varmt vann i overflod heller de det altså rett ut i sjøen. Vann var det også mye av da vi dro videre med leiebil. Først til Gullfoss, en av de mest populære turistattraksjonene på Island. Vakkert, men ikke spektakulært for nordmenn. Interessant var alle skiltene om hvor det var ulovlig å gå. Ikke fordi det var farlig, noe det gjerne var, men fordi folk ikke skulle lage nye tråkk. Dette gjaldt generelt over hele Island, de antar at folk bruker sunn fornuft :)

The golden circle

Etter Gullfoss dro vi til Geysiren Strokkur, som spyr ut en 10-20 meter høy kokende vannsøyle hvert 4-8 minutt. Det var virkelig fascinerende å se på hvordan vannet bølget opp og ned, før det brøt ut med stor kraft. Jeg ble litt fristet til å koke et egg, men det var ikke lov å kaste noe ned i vannet, dessuten luktet det nok egg (hydrogensulfid) uansett. Råtne egg luktet det forøvrig også fra springvannet noen steder, men vi ble ikke syke av å drikke eller bade i det, så det var bare litt ubehagelig noen ganger.
From Island_2010

Rett ved Gullfoss og Strokkur ligger Þingvellir, stedet for verdens eldste fremdeles fungerende parlament, Alþingi, etablert allerede i år 930. Her kom høvdinger for å diskutere politikk og handelsfolk for å selge varer, men det var også et sted for sosiale sammenkomster og nyhetsutveksling. Nå er det redusert til en turistattraksjon og en festplass for viktige anledninger, da politikerne foretrekker mer komfortable arbeidsplasser innendørs i Reykjavik. Vi fikk i hvert fall traske rundt på historisk grunn der vi gikk langs Lögberg der lovene ble lest opp.

From Island_2010

From Island_2010

Samtidig med at vi reiste gjennom "the golden circle", stoppet vi også for en raftingtur i elven Hvita. Jeg synes det var kjempemoro, selv om den bare var grad 2 av 5, og dermed ikke kjempespennende. Her fikk vi også erfare at selv om Island har varme kilder, er det meste av vannet likevel temmelig kaldt. Og det var ikke reint heller, grått av sand og gjørme, men det var intet hinder for å falle uti :)


Akkompagnert av Jungle Drum kjørte vi videre, denne gangen forbi Seljalandsfoss til Skógar i sør, der vi ble i 2 netter. Med en fin 60 meter høy foss rett i nærheten var det fristende å finne ut om den kunne brukes som en dusj. Jeg måtte nøye meg med vannet som sprutet nedenfra og sidelengs, da selv det ble litt ubehagelig.
From Island_2010

Her var tydelige spor etter vulkanen under Eyjafjallajökull bare 10 km unna. Det var til og med en liten flystripe laget av aske. Enorme områder var fremdeles svarte, og ungdomsherberget hadde også gamle lapper om at vi måtte holde vinduer lukket, for å forhindre at det ble for skittent.

Mens vi var her, fikk vi også prøvd ut den lokale varme kilden. Her kom varmt vann rett opp av grunnen, og rant ned i et basseng. Selv om det kjentes brennende varmt, var det ikke spesielt egnet for eggkoking, etter en halv time var det fortsatt svært bløtkokt. Men det var derimot godt egnet til å bade i, lenge. Derfor kom vi også tilbake en andre gang.
From Island_2010


Fikk også prøvd ut brevandring på en arm av Vatnajökull, som tross nedsmelting fortsatt dekker over 8% av Island. Før vi dro ut fikk vi både stegjern og isøks - til pynt. Og hvis vi begynte å skli, burde vi bare skli til bunnen, tau hadde vi ikke. Men vi fikk bare en svært kort tur, riktignok med mye forklaringer underveis. For eksempel hvordan kjegler av sand oppstår, da sand isolerer isen så den ikke smelter så fort, mens den ubeskyttede isen rundt smelter mye mer. Og om kanalene og sprekkene som breen er full av.
From Island_2010

Et par timer unna, men fremdeles ved Vatnajökull, ligger Jökulsárlón, den største isbresjøen på Island. Her gikk det an å være med på en båttur mellom isfjell. For vår sikkerhet var det et par gummibåter som kjørte på isfjellene for å flytte dem unna. Men det så mest ut som de bare hadde det moro. Vannet her er faktisk brakkvann, da tidevannet kommer inn hver dag, derfor smakte det heller ikke så godt som den 1000 år gamle isen vi fikk utdelt.
From Island_2010

Reykjavik 2

Martina og Laurent måtte nå tilbake igjen, så vi dro alle til Reykjavik igjen og den blå lagune. Den blå lagune er et spa med egen, angivelig sunn, vannkilde som, etter at den har gitt fra seg litt varme i kraftverket like ved siden av, blir brukt til å bade i. I tillegg er det satt ut bøtter med mineralgjørme som man kan smøre i ansiktet. Denne gjørma gjør vannet veldig grumsete, og legger seg etter hvert også på bunnen, sammen med hår og sånt. Men vannet var visstnok ikke egnet for de vanlige sykdomsbakteriene, så det gjør vel ikke noe. De brukte heller ikke klor. Alt i alt var det fint og avslappende, men heller ikke mer.
From Island_2010

Neste dag, i Reykjavik, var det klart for gay pride. Siden jeg aldri har fått sett den i Oslo eller andre steder, var det artig å få se den fargerike homoparaden. Dette var en folkefest, der store og små enten gikk i toget eller stod ved siden av og så på og viftet med regnbueflagg eller gikk med regnbuehatter og halsbånd. Så så jeg også en kopi av Biørneblæs' grønne trompet. På gratiskonserten etterpå krydde det av folk, og det ble sagt at 80-90000 deltok, imponerende, Islands og Reykjaviks befolkning tatt i betraktning.

I reykjavik hadde de også en fantastisk isbutikk, der de lagde de isen til deg, med valgfri is, tilbehør (ferske jordbær, nøtter, sjokolader, ...) og saus, blandet og hakket alt sammen, og serverte i kjeks. Den var kjempestor og god, og kostet bare 35-40 kroner. Kuleis blir aldri det samme mer.
From Island_2010


Siste stopp på reisa var Vestmannaeyjar, øygruppa sør for Skógar, kjent for både det tyrkiske piratangrepet i 1627, kanskje mer for vulkanaktiviteten for 40-50 år siden. Det var i denne øygruppen øya Surtsey oppstod, der en undersjøisk vulkan fikk utbrudd. Men også her vulkanen Eldfell fikk utbrudd i 1973, et utbrudd som begravde hus i lava og nesten blokkerte den essensielle inngangen til havna, samt dekket resten av byen med aske. Kun en innherdig innsats reddet byen fra å legges øde.

I dag kjenner man igjen lukta fra fiskeriene og fiskeindustrien i byen, og det meste ser ganske normalt ut. Går man imidlertid i retning Eldfell, ser man at terrenget plutselig stiger 10 meter, og det blir veldig steinete. Oppå platået av størknet lava ser man gateskilt der veiene tidligere lå, samt "gravsteiner" for husene som ble begravd. Kun en mann døde. Vulkanen er fremdeles varm, nesten 40 år etter kan man fremdeles bake brød på toppen av vulkanen, bare man graver en halvmeter ned. De måtte visst steke i et kvarter.

Øyene blir besøkt av 8 millioner lundefugl hvert år, noe som også preger øya. Rommet vi bodde på var dekokrert med lundefugler på veggen og huset ble kalt "fugleredet". Lundeegg og -fugler er blitt brukt og brukes til mat, men de er vanskelige å få tak i, der de lager reder i klippevegger. Derfor har innbyggerne utviklet en teknikk der de svinger seg i et tau fra side til side langs veggen. For å trene på dette, er det blitt satt opp et treningstau rett ved byen, der gamle og, for det meste, unge kan øve seg og ha det moro. Jeg måtte selvsagt prøve, og fikk tips og inspirasjon av 13-åringen Órvar, som oversprang meg mange hakk.
From Island_2010

Etterpå guidet han meg og vennen hans, Valdimar fra Danmark, opp til toppen av det høyeste fjellet på Heimaey, noe som er en ganske bratt tur, med kort vei fra stien til avgrunnen. De fortalte at noen danske turister hadde omkommet etter å ha falt ned. Vi kom oss imidlertid greit opp og ned igjen, og det var en flott utsikt til fastlandet og til byen.
From Island_2010

Interessant er det at det beiter mange sauer, både her og på liknende topper i nærheten. Siden sauer ikke kan klatre i stiger, blir de bært opp om våren, til de kommer til steder de kan gå selv, og sendt ned med en provisorisk taubane på høsten. Da blir to sauer satt sammen i et nett, mage mot mage, og sendt av gårde til en båt som venter. For denne jobben blir man betalt et halvt lam om dagen.

På Heimaey, med 4-5000 innbyggere, har de også et svømmeanlegg med 3 rutsjebaner, den ene med trampoline på enden, klatrevegg, badstu, samt flere kalde og varme basseng. De har også fotball- og golfbaner. Og kino, selv om den stort sett viser en historisk film om vulkanutbruddet. Til å være en så liten øy, hadde Vestmannaeyjar veldig mye å tilby, og var et høydepunkt på turen.
From Island_2010

02 desember 2009


I følge norrøn mytologi er Ask og Embla de to første menneskene, og ble skapt av gudene. Embla ble skapt av en alm, mens Ask ble skapt av en ask. Stokkene som ble funnet på stranden blåste gudene liv i, og gav evner.

Utenfor oslo rådhus kan man se trerelieffer med motiver fra norrøn mytologi, blant annet ser vi embla som en trestamme, med teksten:

Gudene Odin, Høne og Lodur er ute og vandrer. Ved havstranden finner de to trær "uten skjebne". Skjebnen inngis dem ved at gudene begaver dem: Odin gir ånd, Høne gir livskraft, og Lodur gir blod og farge. Ask og Embla (alm) trer fram av skapelsesmyten som de to første menneskene.

Embla er også navnet en sommerfugl, på datamaskinen som brukes i Norsk Tippings lottotrekning, et oljefelt i nordsjøen, diverse programvare, og så videre. Men dette alene er det ikke verdt å skrive et blogginnlegg om, etter et halvt års pause, klokka 7 på morgenen.

Gratulerer Guro og Martin

Embla ble født 2. desember klokka 02.12. Hun har det fint, og er selvfølgelig veldig nydelig. Det går også veldig bra med Guro. Når jeg leste denne meldingen ble jeg virkelig glad, det kom til og med noen gledestårer. Ikke at jeg trodde det skulle gå galt, men man vet jo aldri. Og så Embla, flott navn dere fant :)

Jeg gleder meg veldig til å se dere alle 3, men må vel vente litt. Akkurat nå er jeg veldig stolt av deg, Guro :) Gratulerer masse med dagen!

21 juni 2009


Fortsetter bloggen for å rapportere fra interrail i Europa. Til nå har jeg besøkt Berlin, Jicin i Tsjekkia, Wien, og nå Graz, før jeg drar til Ljubljana på mandag.


Berlin har et ordtak, "arm aber sexy" - fattig men sexy. Det passer godt inn, der jeg trasket rundt i byen, gaidet av Martin som jeg traff i Graz, nå vendt tilbake til Berlin. Fremdeles er det mange bygninger som har skader etter 2. verdenskrig, og det blir stadig bygd eller renovert nye bygninger. I tillegg ser kollektivtrafikken også litt gammel ut, men ting fungerer, og det er slett ikke så stygt.

I tillegg er det i høyeste grad en levende by. Kunstnere strømmer til byen, og setter sitt preg på bygninger, deler av berlinmuren som fortsatt står igjen som et minne, og på livet i gatene. For eksempel når 5 kunstere gikk rundt med en dukke for å muntre opp de som stod i kø for å komme inn til parlamentsbygningen.

Berlin er definitivt en storby, men en storby jeg helt klart kunne bodd i. Byen er også veldig grønn, ikke bare i parker, men også i gatene.


Etter bare 2 dager, egentlig alt for lite, tok jeg toget videre til Tsjekkia. Fordelen med interrail er at du bare kan hoppe på et tog, uten billett, og ta toget dit du vil. Egentlig skulle jeg truffet Tereza i Olomouc, men da hun var i småbyen Jicin i stedet for, var det ikke noe problem å komme dit heller, selv om jeg måtte ta 4 forskjellige tog (et av dem i 2 minutter). Tog fungerer overraskende bra, og ofte korresponderer togene godt. Og uansett om det er Intercity-tog som suser fra by til by, eller om det er et to-vogns dieseltog på skinner som dunker i toget to ganger i sekundet, er det ganske koselig, og definitivt mindre stress enn å fly. Hvis man er heldig, treffer man også på andre hyggelige reisende, spesielt hvis man går inn i en kupé, noe som fremdeles er veldig vanlig i Europa. Fra Berlin reiste jeg med 3 andre backpackere, fra Canada og Austalia, og 4 timers togreise gikk overraskende fort.

Tereza, som jeg traff første året som erasmus i Graz, hentet meg på stasjonen i Jicin, en liten koselig by, til tross for få severdigheter. Da gikk vi likegreit ut på en restaurant for å ha det hyggelig, så fikk vi også smake på det gode tsjekkiske ølet. En halvliter Kozel til 22 kroner - tsjekkiske kroner (=7,30 norske), samt god mexikansk mat gjorde det til en god kveld.

Videre gikk turen til Wien, fremdeles uten å dra innom Praha, derimot tok jeg en pause i Brno, en relativt stor by i sør, der du går direkte fra stasjonen og inn i sentrum, med gågater, torg, marked og katedral. Det er ikke så lett å føre samtaler med alle riktignok. Mens jeg spiste jordbær ved katedralen, kom 2 jenter forbi og spurte om noe på tsjekkisk. Når vi litt seinere traff hverandre for tredje gang, ble det litt komisk :)

Bratislava, hovedstaden i Slovakia, var imidlertid en skuffelse. Jeg tok en 20 minutters tur inn i byen, og fant ingenting som var verdt å se. Riktignok uten peiling på hvor jeg burde dra. Uansett valgte jeg da å dra tilbake til stasjonen for å rekke første tog til Wien.


IAESTE er en studentforening som driver med arbeidsutveksling for studenter. Det vil si at vi skaffer jobber i Norge, som vi så bytter mot jobber i utlandet, slik at utlendinger kan komme til Norge og arbeide, mens nordmenn kan dra til utlandet. Jeg ble med i lokalkomiteen i Oslo i februar, og i mars dro vi på "twinning" til Wien - en slags motivasjonstur. De besøkte oss igjen i 17-mai-helga, og nå kunne jeg komme på besøk til dem igjen. Dermed kunne jeg også her få gratis og hyggelig overnatting. Jeg fikk også besøke hele lokalkomiteen i Wien, som hadde møte, samt 2 praktikanter som jobber i Wien, en fra Peru og en fra Trondheim.

Da jeg har vært i Wien et par ganger allerede, var det ikke så mye å se, dermed dro jeg til det tekniske museet, som i år fyller 100. I den anledning hadde de 17-21 Juni 100 timer sammenhengende åpent, med mange omvisninger og filmmaraton på kvelden. Der fikk vi med oss Chaplins "Modern times" på gammel filmrull.


Den egentlige grunnen til at jeg dro på interrail, er at Inés ville dra til Graz, og at jeg dermed kunne se henne igjen, selv om vi nå "bare" er venner. Det var ganske spesielt, men bra. Her er jeg nå hos Karo og Florian, som jeg traff mye mens jeg bodde i Graz. Nå har de flyttet sammen, og de arrangerte spillkveld igjen med raclette og forskjellige spill.

Graz har ikke endret seg mye, fremdeles er det en by jeg føler meg hjemme i, selv om det aldri blir det samme som før. Egentlig var det både USI-fest og Augartenfest, men med heftig regnvær var det ikke så interessant.


Nå gjenstår bare Slovenia på mandag, før jeg drar tilbake til Oslo 24. Juni. Her venter Ajda og Brigita, som jeg heller ikke har sett på et år. Hva vi kommer til å gjøre her, blir som det meste andre, bestemt spontant. Det viktigste er å treffe venner, og ha det fint, ikke å se så mye, noe som har fungert kjempebra så langt.

10 januar 2009

Nyttårsaften og 6. Januar

Da kommer jeg med 2. delen av mitt spania-comeback. Først et par bilder fra julefeiringen som lovet.
Kransekake var nytt for de fleste, også smellbongbonger. Ingen av delene varte imidlertid så lenge, heldigvis.

Til sammen var vi vel rundt 15 stykker til denne julemiddagen, som ikke manglet på godsaker, som dere kan se litt av her.

Selv hadde jeg glemt at det var kroner i smellbongbongene, men det ble jo bare litt ekstra morsomt. Dette var "barnebordet".

Første juledag var det restemiddag (i tillegg til noen nye godsaker), denne dagen var det relativt varmt, så vi tok det under kiwitreet i hagen. Det var sikkert flere tusen kiwier til sammen, som jeg smakte på rett før jeg dro, først da begynte de å modnes. Som dere ser blir det litt stress når mange skal hjelpe til.


Denne dagen dro vi på besøk til noen andre, og vi var ikke så mange. Det var mye godt å spise, både sjømat og kjøtt. Vi var knapt ferdig, før TV-en ble snudd mot bordet med lyden godt på. Det nærmet seg midnatt...

Spanjoler er litt merkelige, i det de ikke feirer det nye året 00.00.00, men omtrent 35 sekunder etterpå. Vi hadde nemlig fått utdelt 12 druer (+ noen reserver) hver, som vi spiste til de direktesendte klokkeslagene til klokketårnet i Puerta del Sol. Siden jeg klarte alle 12 druene, skal jeg visst få et godt 2009 :)

Los reyes magos

Los reyes magos, eller de tre hellige konger kommer til Spania 6. januar, og det er den virkelige gavedagen i Spania. 5. januar var det opptog i Coruña, med fargerike vogner og kostymer, masse barn, samt de tre kongene. Til sammen ble det visst delt ut 3,5 tonn drops og godteri - eller var der 20? Jeg og Inés fikk uansett til sammen hele 2 (drops), men så tok vi ikke med plastpose og stod heller ikke fremst, så det var litt ustrategisk. På morgenen 6. januar ble vi vekket med beskjeden "llegaron los reyes" - kongene har kommet. Og ganske riktig, det lå noen gaver på bordet, som "kongene" hadde tatt med. Riktignok hadde jeg og Inés "hjulpet" kongene litt, med noen av gavene, men merkelig nok lå det også noen andre der...

25 desember 2008

Jul i Spania

Jeg gjør et lite comeback for å fortelle om julefeiringen i Spania. Jeg dro til A Coruña 22. desember, og feirer jula her sammen med familien til Inés. Det er ikke som norsk jul i det hele tatt. Det er ikke noe julepynt i huset, kun et par julekort, noen av dem fra meg. Riktignok henger det litt "Bo nadal"-skilt (god jul på galisisk) i over hovedgatene som i en vanlig norsk handlegate, men det er ikke overdrevent mye. Her i huset snakker vi imidlertid spansk, eller engelsk/tysk med Inés når jeg får vondt i hodet av å tenke på all spansken.


Julaften var det julelunsj med ovnshelstekt fisk (dorade - Sparus aurata) med poteter. Ikke helt risgrøt med andre ord, men veldig godt til lunsj. Resten av dagen var vi hjemme og spilte spill, før vi i 9-10 tida dro ut til noen andre i familien til Inés for å spise middag. Det var litt av et kaos, 15 personer og mange som skulle bidra med noe. Her fikk vi tatt med kransekake (med knallbongbonger :)), egg og røykt laks/ørret, sånn at de fleste i hvert fall fikk en smaksprøve. Ellers var det nok av andre ting, blant annet et svært stykke svinekjøtt, helstekt i ovnen, vegetarlasagne, bakt paprika, alt med mye godt ferskt brød til.


Rundt midnatt, når vi endelig var ferdige med maten, var det tid for en gavelek. Den bestod av at noen hadde kjøpt smågaver til alle, sånn omtrent 30 kroner. Så måtte en og en komme fram og slå på et tre-dukke omtrent som et esel, mens man fremførte 4 vers:

avellanas y piñós,
si non vols cagar,
et donaré un cop de bastó.

som betyr noe sånt som

Cagatio (navnet til dukka)
hasselnøtt og pinjekjerner
hvis du ikke vil drite (en gave)
vil jeg slå deg med staven.

Det varte sånn til rundt 2-tida før vi var hjemme igjen, og selv om det var litt slitsomt, var det også morsomt å oppleve noe litt annerledes.

Første juledag

I dag morges ble jeg vekket av Laura, søstera til Inés som ropte "vino papa Noel" - papa Noel har kommet. Da lå det noen pakker på bordet til oss "barna". og julenissen hadde tatt med en spansk kortstokk og kalender for 2009 med mafalda - en argentinsk stripe- til meg, mens andre fikk klær eller puslespill med trestokker, knuter og ringer.
Jeg hadde bare tatt med meg litt mat fra norge, og skrevet et par kort: Juleseigmenn til Laura, med kort om at julenissen eksisterer og kommer fra trondheim (nidar-fabrikken). Røykelaks til Amalia, mora til Inés, med kort om at hun ikke trengte å røyke mer (siden laksen allerede var røykt). Og brunost til Inés. Men vi kommer til å gi litt mer til 6. januar som er hellige 3 kongers dag, og som er den virkelige gavedagen.

Ellers gikk vi tilbake til samme sted som julaften og spise rester, i tillegg til litt andre ting, som krabbe og skinke, men det var heldigvis ikke like masete som i går. Jeg skal prøve å komme med noen bilder, når jeg får dem, men har ikke med eget kamera, så det kan ta litt tid.