Neste år

Da var søknadsfristen for opptak til neste år gått ut, og jeg har søkt på 3 forskjellige mastergrader ved UiO: Anvendt matematikk - Computational science, master i informatikk og master i matematikk. Dessuten har jeg søkt på hybel, først på Kringsjå, og det var vel noen andre steder også, Sogn eller Ullevål tror jeg. Studenthjemmet her må jeg si opp 3 måneder på forskudd, så det blir vel i slutten av april.

Inés kunne sikkert tenkt seg å studere i Norge, men kan ikke så mye norsk ennå, så det er vanskelig. Dessuten var søknadsfristen 1. mars for de utenfor Norden, så da var det uansett ikke aktuelt. Da får hun heller fullføre så fort som mulig i Spania, så hun kan gjøre andre ting seinere.

Jeg kommer hjem i juli en gang, og forhåpentligvis med Inés på slep, i hvert fall for sommerferien, da universitetet i Spania begynner først i september. Da kan vi kanskje ha en liten sommerjobb hos Guro og Martin, som endelig har fått kjøpt seg bolig. Den gleder jeg meg til å se :)

Ellers har det ikke skjedd så mye, så jeg har heller ikke skrevet så mye. Nå til søndag skal jeg arrangere en vandretur opp til Plabutsch, en topp rett i nærheten av Graz, så vi tar buss, går en tur, og ender opp med piknik. Ellers drar vi på lørdag for å se Lippizanerhestene og Hundertwasserkapellet, før vi slapper av i et av de termiske badene her.

Kein radlweg

Ellers må jeg fortelle om hva som skjedde i forgårs. Jeg kom syklende på vei hjem, og stoppet før et lyskryss. For å slippe å vente på grønt, syklet jeg rolig på fortauet til neste kryss (5-10 km/t). Her var det også minst 2-3 meter bredt, altså god plass. Da kommer en gammel mann og en dame mot meg, og jeg bremser ned. Men i stedet for å slippe meg forbi, kommer mannen mot meg, blokkerer veien, sier surt "Das ist kein Radlweg" (Dette er ingen sykkelsti). Jeg prøver å argumentere, men får bare sagt "Aber" (Men), før han dasker meg i ansiktet...

Akkurat da hadde jeg lyst å rope noen skjellsord etter ham, som "trottel" eller "grufti", men han gikk raskt videre, så jeg fikk ikke tenkt meg om. Naja, akkurat nå er det jo bare en historie det går an å le av.