London!

Dermed var det klart for semesterferie og tur til London! Jeg og Inés dro ut fredag med fly til Stansted uten problemer. Jeg "døde nesten av kjedsomhet på Stansted Express", da jordene med søppel ikke var så veldig spennende. T-bane-systemet i London var imidlertid svært. Liverpool station var travlere enn Oslo S i rushtida, og det er gjaldt også andre stasjoner. Billettsystemet funket imidlertid bra, med barrierer og trådløs registrering ved start og stopp, og dermed automatisk beregning av pris (som automatisk omgjorde 4 reiser til en dagsbillett, da det var billigere). Skjønner ikke helt hva de klarer å bruke 2 år på i Oslo...

Kings cross er ikke helt det fineste strøket i London, men vi kom oss likevel greit fram til ungdomsherberget med bagasjen, og hadde heller ingen problemer seinere. Clink hostel var egentlig veldig greit, spesielt til 10£/natt inklusive en enkel frokost, men renholdet var bare brukbart, og de 10 andre på rommet er ikke alltid en fordel. Men vi fikk i hvert fall detaljer om bordellet i nærheten fra en av de andre...

På kvelden dro vi ut en tur til Camden town til Lonely Planets anbefalte "Crown and Goose", mens det fremdeles var ganske normale tilstander. Mannen i resepsjonen advarte om turistfella i sentrum, og Camden town var egentlig ganske grei plass. Men etter en lang reise var vi egentlig ganske klare for senga.

Lørdag

Til frokost ville jeg ha varm sjokolade, og det var skåler med te, sukker, kakao og 2kakaopulver (mørkt). Å så godt, skikkelig kakao tenkte jeg! For å ikke tømme den ut, drakk Inés opp den dårlige kaffeen jeg hadde lagd.

Uansett, vi dro til Hyde park corner, der vi ventet på en gratis omvisning i London (de lever på tips). Et kvarter for seint (hvor blir det av britisk punktlighet), fikk vi en gaid, og hun tok oss med rundt og fortalte historier ved siden av. For eksempel forbi "Constitutional hill" (etter constitutional walks, eller treningsspaserturer), til Buckingham Palace, overfylt av turister, med vaktskifte et eller annet sted i bakgrunnen. Trafalgar square var for tiden kledd opp til fest for kinesisk nyttår, og der fikk vi høre at prevensjonspiller virket mye bedre enn falker (angriper barn) for å kontrollere duebestanden på plassen. Deretter fikk vi endelig se noen vakter på nært hold, selv om en bør passe opp, de har rett til å drepe. Etter vi tok et bilde, begynte de å rope ut "don't go to the arches", så vi dro raskt vekk igjen. Downing street var rett i nærheten, men der var det ikke lov å være i nærheten, etter at IRA sendte en rakett inn på 90-tallet. Turen endte ved Westminster Abbey og parlamentet (med Big Ben), der gaiden fortalte om bonfire night, etter et mislykket attentatangrep på hele parlamentet og deretter om straffen de fikk (var ikke veldig koselig å høre på).

London gav allerede nå et veldig sterkt inntrykk av en stat som ikke stoler på noen. Politi bærer automatvåpen godt synlig, uten at jeg så noen trusler i nærheten. Overvåkningskameraer er overalt, og det er skilt som forteller om "kriminalitetsområder" der man må være forsiktig. Gaiden var imidlertid glad for "sikkerheten".

Deretter gikk vi resten av dagen for oss selv, først over Thames og videre langs elva, til Pariserhjulet "London eye", et millenniumsprosjekt som fremdeles hadde timelange køer, og som derfor står fremdeles, og tilbake til The Cabinet War Rooms and Churchill Museum, kommandobunkeren fra 2. verdenskrig, etter anbefaling fra gaiden og Arne Rosseland, min gamle lærer fra barneskolen :) Mange av tingene fra 2. verdenskrig går ofte igjen andre steder også, men det var likevel mye interessant.

Til slutt gikk vi en lang spasertur langs elvebredden på kvelden, der vi nøt utsikten og følte stemningen i sentrum, uten å virkelig gå fra en severdighet til neste. Om folk fra London må det sies at de er veldig hyggelige når du spør om ting, som veien til en eller annen plass.

Søndag

Riktignok så vi mange brannbiler på Lørdag kveld, men og vi ble skuffet da vi så størrelsen på Camden Market på søndag formiddag. Vi hadde ventet oss noe større. Det var områder sperret av, og i en gate stod brannmenn og journalister, med mange tilskuere bak politisperringer. Først på kvelden og neste dag forstod vi omfanget av brannen. Derfor dro vi heller til Regent's park, forbi London Zoo, til moskeen (en av dem i hvert fall). Den var ikke så spesielt imponerende, men vi gikk inn, Inés fikk låne et skaut, og vi gikk til hvert vårt rom. Det var rett før middagsbønnen, og vi ble begge spurt etter kort tid om hvem vi var, så vi ble tatt godt i mot. Det eneste problemet er at du ikke vet om de gjør det for å være hyggelig, eller også for å prøve å få deg til å konvertere. Hvis det bare hadde vært det første, hadde det vært veldig interessant, med mulighet for å lære veldig mye, men vi gikk ut etter ikke alt for lenge, med broskyrer/propaganda for Islam, noe var også bra og informativt.


Tilbake i Regent's park tok vi oss også tid til å sette oss ned på en benk, under hele oppholdet i London var det nemlig strålende vær, med høye temperaturer for februar. Dermed var det også veldig fint å ta mange pauser utendørs, for eksempel i en av de mange store parkene. Da gikk vi også rett videre til Hyde park, etter å ha kjøpt bagett med pålegg på veien, spiste lunsjen vår der. Speakers Corner i Hyde Park samles mange religiøse, politiske og også generelle friker, som kan være ganske morsomme å høre på, men vi var som sagt sultne.

Andre enden av Hyde Park, og litt videre, så kom vi til Science museum/Natural History museum (Matias/Inés). Jeg bare må utnytte anledningen til å bli et par år yngre, og la meg fasinere av spennende utstillinger, spesielt den om matematikk. Disse museene var faktisk gratis, noe jeg må berømme London for. Det eneste som møtte oss ved inngangen var en typisk-London sikkerhetskontroll (riktignok bare enkel kontroll av sekker, men likevel).

Vi gikk hver dag sikkert mellom 10 og 15 kilometer - minst, og i dag var intet unntak. Heldigvis stod vi i mot fristelsen å gå til første og beste fish & chips som på fredag kveld, og heller lete fram Lonely Planet som anbefalte en Etiopisk restaurant rett ved Kings Cross. Der bestilte vi noe tradisjonelt, som viste seg å være Injera med en lam og en kyllingrett til. Uten kniv og gaffel, og jeg gjorde også en feil da jeg spiste med begge hender. Men det var i hvert fall veldig godt, noe som jo er vel så viktig.

Mandag

London har masse ting det går an å se, likevel var det som om det ikke var så mye mer å gjøre på mandag. Det hadde strengt tatt vært nok med 2 fulle dager i London, men det gjorde heller ingenting at vi ble. Vi planla å komme med på den andre gaidede turen, men etter at jeg rotet med banen, rakk vi den ikke, og dro heller til Picadilly Circus. Som bare var et stort veikryss med noen neon-skilt og en fontene. Så vi dro rett videre til Soho i stedet. Det var en ganske rolig bydel, som en by inni byen, så vi fikk en pause fra alt det andre stresset, noe som var bra. Rett i nærheten var handlegata Oxford street, som igjen minnet mer om london. Vi gikk amok i en av butikkene, og kjøpte masse postkort, og noen få andre ting også.

Nå var det også på tide å teste ut dobbeldekkerbussene. De gamle gode røde, med eget førerhus og plattform bak som det går an å hoppe på i fart, er på vei ut, og kjører bare spesielle ruter, men vi fikk kjøre en annen buss i hvert fall. Igjen spiste vi lunsjen vår i Hyde Park, og igjen tilbake til Naturhistorisk Museum (siden vi var i nærheten), og jeg fikk teste jordskjelvsimulatoren - en etterlikning av jordsjelv i et japansk supermarked.


Deretter dro vi til Tower bridge, for å se den i dagslys, og også til rådhuset, som var delvis sperret på grunn av arrangermenter. Her var det også skikkelig flyplass-sikkerhetskontroll. Siste severdighet på som vi fikk med oss, var St. Paul Cathedral fra utsiden, men da hadde vi gått så langt, at det ikke var så imponerende å se på lengre. Da fristet det mer å dra tilbake, få seg litt rask mat, og ta kvelden tidlig.

Avreise

En god natts søvn er fint når en må ta flyet halv 9. Jeg forstod nå hvorfor 12-mannsrom er billigere enn dobbeltrom. Men det å vekke oss 2-3 på natta, for deretter å holde oss våkne i 2 timer til, ved å hviske med hverandre (inkludert å bli hysjet på flere ganger), burde ikke være nødvendig. Naja, vi kom oss greit til flyplassen, og videre til Oslo. Egentlig hadde vi ikke noen spesielle problemer i det hele tatt, bare bra ting. Tror imidlertid jeg kommer tilbake kun som turist, det er mange fine ting med London, og jeg er veldig glad for å ha dratt dit, men det er mange andre byer og steder som sikkert er vel så spennende.

Dette ble visst veldig langt, neste blogpost blir om Oslo, eventuelt også om Kristiansand.