Nyttårsaften og 6. Januar

Da kommer jeg med 2. delen av mitt spania-comeback. Først et par bilder fra julefeiringen som lovet.
Kransekake var nytt for de fleste, også smellbongbonger. Ingen av delene varte imidlertid så lenge, heldigvis.



Til sammen var vi vel rundt 15 stykker til denne julemiddagen, som ikke manglet på godsaker, som dere kan se litt av her.



Selv hadde jeg glemt at det var kroner i smellbongbongene, men det ble jo bare litt ekstra morsomt. Dette var "barnebordet".



Første juledag var det restemiddag (i tillegg til noen nye godsaker), denne dagen var det relativt varmt, så vi tok det under kiwitreet i hagen. Det var sikkert flere tusen kiwier til sammen, som jeg smakte på rett før jeg dro, først da begynte de å modnes. Som dere ser blir det litt stress når mange skal hjelpe til.

Nyttårsaften

Denne dagen dro vi på besøk til noen andre, og vi var ikke så mange. Det var mye godt å spise, både sjømat og kjøtt. Vi var knapt ferdig, før TV-en ble snudd mot bordet med lyden godt på. Det nærmet seg midnatt...


Spanjoler er litt merkelige, i det de ikke feirer det nye året 00.00.00, men omtrent 35 sekunder etterpå. Vi hadde nemlig fått utdelt 12 druer (+ noen reserver) hver, som vi spiste til de direktesendte klokkeslagene til klokketårnet i Puerta del Sol. Siden jeg klarte alle 12 druene, skal jeg visst få et godt 2009 :)

Los reyes magos

Los reyes magos, eller de tre hellige konger kommer til Spania 6. januar, og det er den virkelige gavedagen i Spania. 5. januar var det opptog i Coruña, med fargerike vogner og kostymer, masse barn, samt de tre kongene. Til sammen ble det visst delt ut 3,5 tonn drops og godteri - eller var der 20? Jeg og Inés fikk uansett til sammen hele 2 (drops), men så tok vi ikke med plastpose og stod heller ikke fremst, så det var litt ustrategisk. På morgenen 6. januar ble vi vekket med beskjeden "llegaron los reyes" - kongene har kommet. Og ganske riktig, det lå noen gaver på bordet, som "kongene" hadde tatt med. Riktignok hadde jeg og Inés "hjulpet" kongene litt, med noen av gavene, men merkelig nok lå det også noen andre der...

Jul i Spania

Jeg gjør et lite comeback for å fortelle om julefeiringen i Spania. Jeg dro til A Coruña 22. desember, og feirer jula her sammen med familien til Inés. Det er ikke som norsk jul i det hele tatt. Det er ikke noe julepynt i huset, kun et par julekort, noen av dem fra meg. Riktignok henger det litt "Bo nadal"-skilt (god jul på galisisk) i over hovedgatene som i en vanlig norsk handlegate, men det er ikke overdrevent mye. Her i huset snakker vi imidlertid spansk, eller engelsk/tysk med Inés når jeg får vondt i hodet av å tenke på all spansken.

Julaften

Julaften var det julelunsj med ovnshelstekt fisk (dorade - Sparus aurata) med poteter. Ikke helt risgrøt med andre ord, men veldig godt til lunsj. Resten av dagen var vi hjemme og spilte spill, før vi i 9-10 tida dro ut til noen andre i familien til Inés for å spise middag. Det var litt av et kaos, 15 personer og mange som skulle bidra med noe. Her fikk vi tatt med kransekake (med knallbongbonger :)), egg og røykt laks/ørret, sånn at de fleste i hvert fall fikk en smaksprøve. Ellers var det nok av andre ting, blant annet et svært stykke svinekjøtt, helstekt i ovnen, vegetarlasagne, bakt paprika, alt med mye godt ferskt brød til.

Cagatio

Rundt midnatt, når vi endelig var ferdige med maten, var det tid for en gavelek. Den bestod av at noen hadde kjøpt smågaver til alle, sånn omtrent 30 kroner. Så måtte en og en komme fram og slå på et tre-dukke omtrent som et esel, mens man fremførte 4 vers:

Cagatio,
avellanas y piñós,
si non vols cagar,
et donaré un cop de bastó.

som betyr noe sånt som

Cagatio (navnet til dukka)
hasselnøtt og pinjekjerner
hvis du ikke vil drite (en gave)
vil jeg slå deg med staven.

Det varte sånn til rundt 2-tida før vi var hjemme igjen, og selv om det var litt slitsomt, var det også morsomt å oppleve noe litt annerledes.

Første juledag

I dag morges ble jeg vekket av Laura, søstera til Inés som ropte "vino papa Noel" - papa Noel har kommet. Da lå det noen pakker på bordet til oss "barna". og julenissen hadde tatt med en spansk kortstokk og kalender for 2009 med mafalda - en argentinsk stripe- til meg, mens andre fikk klær eller puslespill med trestokker, knuter og ringer.
Jeg hadde bare tatt med meg litt mat fra norge, og skrevet et par kort: Juleseigmenn til Laura, med kort om at julenissen eksisterer og kommer fra trondheim (nidar-fabrikken). Røykelaks til Amalia, mora til Inés, med kort om at hun ikke trengte å røyke mer (siden laksen allerede var røykt). Og brunost til Inés. Men vi kommer til å gi litt mer til 6. januar som er hellige 3 kongers dag, og som er den virkelige gavedagen.

Ellers gikk vi tilbake til samme sted som julaften og spise rester, i tillegg til litt andre ting, som krabbe og skinke, men det var heldigvis ikke like masete som i går. Jeg skal prøve å komme med noen bilder, når jeg får dem, men har ikke med eget kamera, så det kan ta litt tid.

Erasmusvision

I går var det tid for Inés' store fest-prosjekt, erasmusvision. Melodi grand prix heter jo egentlig eurovision i europa, så det er klart hva det er en etterlikning av. For anledningen var kjelleren i neubaugasse studenthjem lånt inn og pyntet opp. Jeg kunne ikke komme så tidlig, men da jeg kom klokka 10 var det allerede god stemning der, med 20-30 erasmusstudenter. Det å "dumme seg ut" foran andre var det ikke så mange som ville dessverre, selv blant erasmusstudenter (som generelt er mer vågale). Det ble imidlertid 7 bidrag til sammen, akkompangert av midi-filer (syntetisk musikk, uten spor av stemme). I praksis karaoke altså, men med mindre hjelp.

Jeg valgte å synge "i will derive", noen har kanskje hørt den melodien før, men teksten er nok ny for de fleste(youtube-video, ikke av meg (ennå) heldigvis). Vinneren ble imidlertid Fernando med "schni, schna, schappi", mest på grunn av dans og utkledning, som var veldig godt gjennomført, tett fulgt av Marie med "la vie en rose", som faktisk kunne synge. Langt bak teten, klarte jeg faktisk såvidt å kapre tredjeplassen, noe jeg er veldig fornøyd med, *takker publikum*. Forhåpentligvis kommer det ingen bilder, og spesielt ingen videoer på nettet etter dette ;)

Ordspill

Mulig noen har vært inne på ordspill.no og spilt scrabble, i hvert fall har jeg gjort det. I det siste har det også vært arrangert et NM i scrable, hvor de 4 beste møtes i Oslo 10. juni. Tenkte det var helt uaktuelt for meg, men jeg deltok for moro skyld. Nå er vi 8 igjen, og de 4 som går videre får faktisk dekket reise til Oslo, så det er kanskje ikke så uaktuelt likevel. Må uansett gjennom en hard turnering i kveld klokka 8 da, 7 kamper på 12 minutter hver (litt raskere enn i vanlig scrabble...). Det er lov å komme å se på også, både i kveld i rommet "katten" på ordspill.no (krever gratis registrering), eller i Oslo City på tirsdag. Regner med det er sånn 50-50 at jeg går videre.

Oppdatering
Puh, da var jeg ferdig, og det gikk ikke så verst. Nå må jeg bare se hvordan jeg kommer meg til Oslo...

TV på kjøkkenet

Uff og uff, da var vel den tida slutt, da jeg kunne ha kjøkkenet for meg selv store deler av tida, f.eks. for spillkvelder og sånt. Regner med at TV-en kom i anledning EM, og det gjør det ikke mye bedre akkurat. Det er heldigvis også mulig å treffes hos florian, sist helg hadde vi en flott grillkveld der, så det kan vi jo gjerne gjenta, håper det blir allerede i morgen. Men han har TV via datamaskinen, så det blir ikke helt fredelig der heller.

Onkel^2

Forrige mandag var den store dagen, da fikk Tonje og Tor sin gutt nummer to :) Gratulerer masse, er glad for at det gikk bra, og gleder meg kjempemye til å se ham til sommeren. Det blir vel en utfordring for Aslak å måtte dele på oppmerksomheten, men det lærer han nok. Så får jeg jo tilbud om sommerjobb også - barnepass...

Les Misérables

Nå har jeg også nettopp fått besøkt operaen i Graz for første gang med Inés. Det var fint, men ikke helt min greie, litt for finkultur, og dessuten vanskelig å forstå på tysk. Heller ikke musikken var helt etter min smak, jeg liker andre musikaler bedre. Men det var jo uansett en opplevelse, og jeg fikk dermed børstet støv av finklærne jeg hadde i skapet.

I morgen har jeg planlagt å se skrekkfilmen rec, det vil si, jeg har ikke noe valg, Inés har snakket om den en stund nå. Burde heller sett den på spansk da, har prøvd å lære litt jevnlig, og begynner å forstå bruddstykker av tekster på spansk, og det er jo artig. Dessuten tror jeg ikke filmen handler så mye om språket, mer om hva man ser.

Fotballgalskapen

tiltar i styrke. Etter at forbudet mot flagg på vanlige biler ble lagt på is (ingen straff), ser man nå ikke bare at EM nærmer med EM-juggel i butikkene, men også en betydelig mengde biler som kjører rundt med Østerrikske flagg. Jeg skjønner det imidlertid godt, når EM er i gang, har de nok ikke så mye å feire lengre, bedre å ta det fra begynnelsen. Men jeg må innrømme noe - jeg har tippet på EM og spiller om ære og berømmelse blant vennene på spillkveldene. Farlige tendenser det der...

Ble visst bare litt bruddstykker av det som har skjedd i det siste, men det er mer enn ingenting i hvert fall...

Neste år

Da var søknadsfristen for opptak til neste år gått ut, og jeg har søkt på 3 forskjellige mastergrader ved UiO: Anvendt matematikk - Computational science, master i informatikk og master i matematikk. Dessuten har jeg søkt på hybel, først på Kringsjå, og det var vel noen andre steder også, Sogn eller Ullevål tror jeg. Studenthjemmet her må jeg si opp 3 måneder på forskudd, så det blir vel i slutten av april.

Inés kunne sikkert tenkt seg å studere i Norge, men kan ikke så mye norsk ennå, så det er vanskelig. Dessuten var søknadsfristen 1. mars for de utenfor Norden, så da var det uansett ikke aktuelt. Da får hun heller fullføre så fort som mulig i Spania, så hun kan gjøre andre ting seinere.

Jeg kommer hjem i juli en gang, og forhåpentligvis med Inés på slep, i hvert fall for sommerferien, da universitetet i Spania begynner først i september. Da kan vi kanskje ha en liten sommerjobb hos Guro og Martin, som endelig har fått kjøpt seg bolig. Den gleder jeg meg til å se :)

Ellers har det ikke skjedd så mye, så jeg har heller ikke skrevet så mye. Nå til søndag skal jeg arrangere en vandretur opp til Plabutsch, en topp rett i nærheten av Graz, så vi tar buss, går en tur, og ender opp med piknik. Ellers drar vi på lørdag for å se Lippizanerhestene og Hundertwasserkapellet, før vi slapper av i et av de termiske badene her.

Kein radlweg

Ellers må jeg fortelle om hva som skjedde i forgårs. Jeg kom syklende på vei hjem, og stoppet før et lyskryss. For å slippe å vente på grønt, syklet jeg rolig på fortauet til neste kryss (5-10 km/t). Her var det også minst 2-3 meter bredt, altså god plass. Da kommer en gammel mann og en dame mot meg, og jeg bremser ned. Men i stedet for å slippe meg forbi, kommer mannen mot meg, blokkerer veien, sier surt "Das ist kein Radlweg" (Dette er ingen sykkelsti). Jeg prøver å argumentere, men får bare sagt "Aber" (Men), før han dasker meg i ansiktet...

Akkurat da hadde jeg lyst å rope noen skjellsord etter ham, som "trottel" eller "grufti", men han gikk raskt videre, så jeg fikk ikke tenkt meg om. Naja, akkurat nå er det jo bare en historie det går an å le av.

Ljubljana

Dessverre kan jeg ikke få Inés til å skrive alle postene mine, altså må jeg også gjøre en innsats selv :( Jeg har fortalt om Teja og Ajda fra Slovenia på bloggen min allerede, Teja var erasmus i fjor, og Ajda forrige semester. Nå er de begge hjemme i Slovenia. Heldigivis er det enkelt å dra med tog, så vi tok oss fri 1-5 Mars for å komme på besøk. På bildet er jeg, Ajda og Inés.

Jeg har lagt ut bildene fra turen på facebook, men siden det er mange av dere som ikke vet hva det er for noe, lagde jeg en testbruker.
Gå inn på:
http://www.facebook.com/album.php?aid=30644&page=1&id=698441830
Hvis du får spørsmål om å logge inn, bruk matias.holte@gmail.com og testmatias som brukernavn og passord.

Škofja Loka er en liten by nordvest for Ljubljana, men det eneste som jeg fant spesielt med den var at Ajda bor der. Byen har riktignok en lang historie, men det var vel så greit å bare besøke venner og ha det greit, ikke være turist i en egen verden (turistosfæren). Overraskende nok fikk jeg masse assosiasjoner til Norge, mens vi kjørte til Škofja Loka, et primitivt land, med få hus, skog og høye fjell.

Ljubljana minner imidlertid mer om Graz. Elva, borgen på fjellet midt i byen, og størrelsen gjør byen til en veldig koselig hovedstad. Teja bor i sør, men vi kunne gå til fots inn til sentrum hver dag. Mandag ble vi med til Spansktimen til Teja på universitetet, og Inés tok like godt over hele undervisningen.

Jeg var også i Ljubljana desember 2006, men det er virkelig mye morsommere med gode guider, som tar deg med på utesteder, konditorier (bilde, Teja og Inés) og andre severdigheter. For eksempel når vi dro til Pr'skelet som var fint pyntet med diverse skjeletter, eller til en bosnisk restaurant som Vid, broren til Teja, anbefalte. En kveld var vi også i Kolosej, en kino med 16 saler eller noe sånt. Her blir heldigvis alle filmer tekstet med originalspråket intakt. Ergrer meg ofte over kinobesøk i Østerrike, når du prøver å se på leppene til skuespillerne.

Konsert

Tirsdag var det tid for det vi egentlig kom for. Konsert med Nightwish og oppvarming med Pain. Det vil si etter at konserten ble utsatt i 90 minutter på grunn av en ishockeykamp (som om de ikke visste at ikke kampen varte så lenge - de ville vel bare ikke si at konserten begynte 21.30, av frykt for færre tilhørere). Det var uansett kjempegod stemning, masse folk og et bra opplegg rundt konserten.

Etter konserten fikk vi også en fin vinterstemning, med lette snøfnugg fra himmelen. Akkurat det er et følsomt tema, det jeg kaller sludd, er for Inés fullgod snø. Her kunne jeg imidlertid også si at det var snø. Bildet ble tatt som bevis.

Påskeferie

Akkurat nå sitter jeg hjemme, og det er 3 ukers påskeferie. Jeg blir nok i Graz for det meste av tiden, og det er vel like greit. Må jo nyte Graz mens jeg er her. Denne helga kommer Ajda på besøk til Graz, og da blir det sikkert koselig. Vi kommer sikkert til å spise masse påskeegg, etter østerriksk tradisjon, der vi knekker de fargede hardkokte eggene mot hverandre, og ser hvem som taper/knuser.

Norway

So, I have the honour to write this entry, because this way you'll be able to see Norway through a foreigner's eyes. Actually, the problem is that Matias doesn't feel like writing that much and uses me instead. But the first sentence is also true.

We didn't do that much tourism around Norway, which on the one hand is great, because we got a real holiday with no stress. But on the other hand, I am a born tourist and desperately like to go sightseeing and buying souvenirs. I know, I know, there are many other things to a country than the tourism, but I can't help it ;) Still, we did a lot of things, but I don't think I will remember them all, because no one took the trouble to write them down, like we had done in London.

February the 12th we arrived in Oslo. The first thing we did was to visit the duty free shop and buy "cheap" alcohol. I am very surprised indeed about what a Norwegian considers to be cheap. I miss Spain very much in this sense, even though it's not so cheap any more. (And it's especially expensive for tourists, sorry guys). Then we went to the main train station and left our luggage there, to hang out for a while before Guro could pick us up. In this while, we had time to see the main shopping street in Oslo, the Norwegian Parliament, and the Royal Castle, where I had to be VERY VERY careful with the ice under my feet, because I would just fall down all the time. We also went down to the sea, to an ancient castle, but didn't have the time to see it properly. As a result of this, I got the impression that in Norway there were no Vikings at all; and that this subject is only a tourist trap used to get easy money out of our ignorant pockets.

Later we met Guro and went to her place. This may not be important for you, but to get there we had to go down a lot of icy paths which, yes, means a problem for me. Otherwise everything was OK, and Guro and Martin treated us very well, because, as she said, we were only staying for a week ;)

Afterwards we went to the university to meet some old friends and colleagues of Matias, and of course to the game evening. The last six months I have become again addicted to (some) games. I don't like all of them, but most are fun. I was very surprised when I discovered that Matias and his friends do a game evening regularly, because I stopped playing when I was like 15, and my friends consider it to be childish, unless it's some kind of computer game or dark role playing, like Vampires or something. Oh, and I forget cards. Adults can play cards, but only if they are really bored. So yes, it was a little shock for me. But enough with the digression. At the university, I met Sveinn, yes, in three dimensions, and Nina and some other people whose name I have forgotten (sorry). Anyway, I was quite surprised to find out that most people were being very kind and open to me, because I had expected the Norwegians in general to be cold, at least as cold and shy as the Austrians, but I found you really friendly!!

So what else? The next day we went back to university and I tried the Norwegian waffles, which taste good, but I wonder, do Norwegians eat sweets as a main meal? I mean, I found the mealtimes really weird, like having dinner at 4 o'clock!! Of course you eat later as well, no wonder you get hungry. Matias, Guro and I also went for a stroll in the sculpture park [Vigelandsparken], even though the day was quite foggy and I couldn't appreciate it. Later in the evening Guro cooked reindeer meat, because I was looking forward to eating it. For me that's really weird, I don't think you can get it in Spain. I found it great!

On Thursday we went sledding [in Korketrekkeren], which for me is also a thing people do only in films. At first I was scared and I only wanted to ride the sledge with Matias or Guro, because unknown speed sitting on an unknown "flying" chair was too scary a thought. But the sledge we rented for two people was really bad, so I tried the one Guro had been using and I COMPLETELY loved it. Then we spent the whole day riding. The only thing I didn't like about it are the teenagers, who have no consideration for other people at all. Matias got a bleeding scratch on his nose due to an ice ball someone threw without looking first.

In Oslo I also met Stine, and I must say I am really impressed about all the things she can do and all the books she had and all the languages she speaks. She came to have dinner with Guro, Martin, Matias and me, and we had a really nice evening singing and even a little bit of dancing :) Ihr könnt echt gut singen!!!

On Sunday we took a bus to Kristiansand. I liked very much to see the coast a little bit, and it reminds me of home, just little bays everywhere, mountains near the seashore, and very, very green!

In Kristiansand I met Siri and Tor again (I had met them in Vienna in September) and also Tonje, Tor and Turbo, meaning Aslak. I was told I am not the only one having a communication problem with him and it proved to be true. He was quite afraid of me at first, but I would also beware of a stranger I don't know and I cannot understand. We ate a fish soup (YAY!! FRESH FISH!! AT LAST!!) then we just run to the car because we were going to Ljosland. So I didn't have much time to speak with Tonje, but I hope we'll have the time later.

So we went to Ljosland for three days. Matias had told me what I should expect, a hut with no electricity and no running water, and the toilet outside (I didn't meet the mouse, snif snif), so I wasn't really surprised and I could think about it as an adventure. The next day we were supposed to go cross-country, also a new experience for me. I had only had skis on my feet two days on December 2006, and I was as bad as I am on every sport, so I wasn't really confident, but Siri, Tor and Matias were very encouraging the whole time. I almost didn't fall!! Even so, it took me forever to walk a small distance, but I liked it. Then I also learned how to slide down a hill, because I was really scared (and still am), but I discovered I could do it. We ate on a very windy valley, where Tor tried to build a wall (I was getting very excited thinking of igloos) and Matias and I ate lunsjpakett inside a wind proof blanket (don't know what to call it). Really, everything was new for me.

On the second day we went much further away [to Drittjønn, on the way to Keiseren, 7 km altogether!], because I felt like I could do it, and I could, even if I was mostly dead in the evening. Up from the hills we could see the white landscape of Ljosland, really impressive. The worst part was going down, because the hills were quite steep and I get very nervous if I can't stop in the middle of the mountain and I just can't. Matias was holding me most of the time while I tried to make my skis go parallel to the ground. But in the end I did make it, I was very proud of myself :):)
It was also Matias' birthday, and we celebrated it up there in the hut, with salmon for dinner. 23 (you'll soon be a quarter of a century :p). Guro must receive a special mention here, because she bought the present (a board game) for me, since I was all the time with Matias and couldn't think of a plausible excuse to get away and buy it. Then Tor brought it for me up to the mountain, because I didn't really think I could carry it. But Matias didn't know anything almost until he received it :p

On the third day I didn't go on my skis because the snow was almost like ice and not very nice to fall on. We went for a walk instead, up to the lake and back. Then we couldn't leave because there were some men doing a job and blocking the road, and it took them forever to be able to clear it, but in the end we made it back to Kristiansand.

We didn't do many things in Kristiansand, we got a real holiday there. We went to see the city, (and to the sea!! Yes, how I missed it!!), but not much otherwise. I also met Randi, who cooked fish as I had never eaten it before (we are not really that fond of sauces in Spain). We also tried that cake full of sugar, what's it called again? [Daimiskake!! Mmmmm...] I was very surprised to find her to be an open-minded person who speaks 3 or 4 languages, I can't imagine that on my own grandmother. We visited Aslak and Tor again, and Aslak got on very well with me this time, we were able to communicate with VERY VERY VERY basic Norwegian and Spanish words, "se" in Norwegian and "así" (so) in Spanish.

The last day, Siri, Tor, Matias and I went to see one island near Kristiansand. Again, it reminded me a lot of the Galician coast, just rocks and wood and water. The funny thing was, to get there we had to cross a tunnel which goes 150 metres under the sea. Exciting :) For dinner we had the Mexican tortilla (not to be confused with the Spanish one, we are 8000 km away from each other!!) and I had fun just trying to fold it together, but I hadn't so many things in it, so it was not that bad.

So, that's it. Matias will probably add everything I have forgotten [Yup, I've done that], because I think it's quite a lot. I just have to say that I had a great time, and I'm glad I could meet all of you, even if it was for a short time in Tonje's case.

Store klemmer

Inés

Hva trenger jeg å legge til? Inés har jo allerede skrevet så mye bra (var heldig der ;)). Synes også det var veldig moro å være hjemme, spesielt sammen med Inés, men også på grunn av Aslak, Martin, Guro, Stine, Tonje, Tor (*2), mamma og farmor, og også alle vennene jeg traff, og som ikke hadde forandret seg så veldig på 2 år. Var veldig hyggelig å treffe dere alle sammen!

Jeg var ikke akkurat noen virkelig turistguide, hvordan kan man være turist i sitt eget land? Jeg hadde det uansett veldig greit, og det er egentlig det viktigste. Etter en ferie som typisk turist, altså hva vi gjorde i London, var det veldig greit å bare være i Norge, uten press for å se så mange ting som mulig.

Dessverre kommer ikke Inés til å skrive neste innlegg, og jeg må nok gjøre det selv...
Matias