Norway

So, I have the honour to write this entry, because this way you'll be able to see Norway through a foreigner's eyes. Actually, the problem is that Matias doesn't feel like writing that much and uses me instead. But the first sentence is also true.

We didn't do that much tourism around Norway, which on the one hand is great, because we got a real holiday with no stress. But on the other hand, I am a born tourist and desperately like to go sightseeing and buying souvenirs. I know, I know, there are many other things to a country than the tourism, but I can't help it ;) Still, we did a lot of things, but I don't think I will remember them all, because no one took the trouble to write them down, like we had done in London.

February the 12th we arrived in Oslo. The first thing we did was to visit the duty free shop and buy "cheap" alcohol. I am very surprised indeed about what a Norwegian considers to be cheap. I miss Spain very much in this sense, even though it's not so cheap any more. (And it's especially expensive for tourists, sorry guys). Then we went to the main train station and left our luggage there, to hang out for a while before Guro could pick us up. In this while, we had time to see the main shopping street in Oslo, the Norwegian Parliament, and the Royal Castle, where I had to be VERY VERY careful with the ice under my feet, because I would just fall down all the time. We also went down to the sea, to an ancient castle, but didn't have the time to see it properly. As a result of this, I got the impression that in Norway there were no Vikings at all; and that this subject is only a tourist trap used to get easy money out of our ignorant pockets.

Later we met Guro and went to her place. This may not be important for you, but to get there we had to go down a lot of icy paths which, yes, means a problem for me. Otherwise everything was OK, and Guro and Martin treated us very well, because, as she said, we were only staying for a week ;)

Afterwards we went to the university to meet some old friends and colleagues of Matias, and of course to the game evening. The last six months I have become again addicted to (some) games. I don't like all of them, but most are fun. I was very surprised when I discovered that Matias and his friends do a game evening regularly, because I stopped playing when I was like 15, and my friends consider it to be childish, unless it's some kind of computer game or dark role playing, like Vampires or something. Oh, and I forget cards. Adults can play cards, but only if they are really bored. So yes, it was a little shock for me. But enough with the digression. At the university, I met Sveinn, yes, in three dimensions, and Nina and some other people whose name I have forgotten (sorry). Anyway, I was quite surprised to find out that most people were being very kind and open to me, because I had expected the Norwegians in general to be cold, at least as cold and shy as the Austrians, but I found you really friendly!!

So what else? The next day we went back to university and I tried the Norwegian waffles, which taste good, but I wonder, do Norwegians eat sweets as a main meal? I mean, I found the mealtimes really weird, like having dinner at 4 o'clock!! Of course you eat later as well, no wonder you get hungry. Matias, Guro and I also went for a stroll in the sculpture park [Vigelandsparken], even though the day was quite foggy and I couldn't appreciate it. Later in the evening Guro cooked reindeer meat, because I was looking forward to eating it. For me that's really weird, I don't think you can get it in Spain. I found it great!

On Thursday we went sledding [in Korketrekkeren], which for me is also a thing people do only in films. At first I was scared and I only wanted to ride the sledge with Matias or Guro, because unknown speed sitting on an unknown "flying" chair was too scary a thought. But the sledge we rented for two people was really bad, so I tried the one Guro had been using and I COMPLETELY loved it. Then we spent the whole day riding. The only thing I didn't like about it are the teenagers, who have no consideration for other people at all. Matias got a bleeding scratch on his nose due to an ice ball someone threw without looking first.

In Oslo I also met Stine, and I must say I am really impressed about all the things she can do and all the books she had and all the languages she speaks. She came to have dinner with Guro, Martin, Matias and me, and we had a really nice evening singing and even a little bit of dancing :) Ihr könnt echt gut singen!!!

On Sunday we took a bus to Kristiansand. I liked very much to see the coast a little bit, and it reminds me of home, just little bays everywhere, mountains near the seashore, and very, very green!

In Kristiansand I met Siri and Tor again (I had met them in Vienna in September) and also Tonje, Tor and Turbo, meaning Aslak. I was told I am not the only one having a communication problem with him and it proved to be true. He was quite afraid of me at first, but I would also beware of a stranger I don't know and I cannot understand. We ate a fish soup (YAY!! FRESH FISH!! AT LAST!!) then we just run to the car because we were going to Ljosland. So I didn't have much time to speak with Tonje, but I hope we'll have the time later.

So we went to Ljosland for three days. Matias had told me what I should expect, a hut with no electricity and no running water, and the toilet outside (I didn't meet the mouse, snif snif), so I wasn't really surprised and I could think about it as an adventure. The next day we were supposed to go cross-country, also a new experience for me. I had only had skis on my feet two days on December 2006, and I was as bad as I am on every sport, so I wasn't really confident, but Siri, Tor and Matias were very encouraging the whole time. I almost didn't fall!! Even so, it took me forever to walk a small distance, but I liked it. Then I also learned how to slide down a hill, because I was really scared (and still am), but I discovered I could do it. We ate on a very windy valley, where Tor tried to build a wall (I was getting very excited thinking of igloos) and Matias and I ate lunsjpakett inside a wind proof blanket (don't know what to call it). Really, everything was new for me.

On the second day we went much further away [to Drittjønn, on the way to Keiseren, 7 km altogether!], because I felt like I could do it, and I could, even if I was mostly dead in the evening. Up from the hills we could see the white landscape of Ljosland, really impressive. The worst part was going down, because the hills were quite steep and I get very nervous if I can't stop in the middle of the mountain and I just can't. Matias was holding me most of the time while I tried to make my skis go parallel to the ground. But in the end I did make it, I was very proud of myself :):)
It was also Matias' birthday, and we celebrated it up there in the hut, with salmon for dinner. 23 (you'll soon be a quarter of a century :p). Guro must receive a special mention here, because she bought the present (a board game) for me, since I was all the time with Matias and couldn't think of a plausible excuse to get away and buy it. Then Tor brought it for me up to the mountain, because I didn't really think I could carry it. But Matias didn't know anything almost until he received it :p

On the third day I didn't go on my skis because the snow was almost like ice and not very nice to fall on. We went for a walk instead, up to the lake and back. Then we couldn't leave because there were some men doing a job and blocking the road, and it took them forever to be able to clear it, but in the end we made it back to Kristiansand.

We didn't do many things in Kristiansand, we got a real holiday there. We went to see the city, (and to the sea!! Yes, how I missed it!!), but not much otherwise. I also met Randi, who cooked fish as I had never eaten it before (we are not really that fond of sauces in Spain). We also tried that cake full of sugar, what's it called again? [Daimiskake!! Mmmmm...] I was very surprised to find her to be an open-minded person who speaks 3 or 4 languages, I can't imagine that on my own grandmother. We visited Aslak and Tor again, and Aslak got on very well with me this time, we were able to communicate with VERY VERY VERY basic Norwegian and Spanish words, "se" in Norwegian and "así" (so) in Spanish.

The last day, Siri, Tor, Matias and I went to see one island near Kristiansand. Again, it reminded me a lot of the Galician coast, just rocks and wood and water. The funny thing was, to get there we had to cross a tunnel which goes 150 metres under the sea. Exciting :) For dinner we had the Mexican tortilla (not to be confused with the Spanish one, we are 8000 km away from each other!!) and I had fun just trying to fold it together, but I hadn't so many things in it, so it was not that bad.

So, that's it. Matias will probably add everything I have forgotten [Yup, I've done that], because I think it's quite a lot. I just have to say that I had a great time, and I'm glad I could meet all of you, even if it was for a short time in Tonje's case.

Store klemmer

Inés

Hva trenger jeg å legge til? Inés har jo allerede skrevet så mye bra (var heldig der ;)). Synes også det var veldig moro å være hjemme, spesielt sammen med Inés, men også på grunn av Aslak, Martin, Guro, Stine, Tonje, Tor (*2), mamma og farmor, og også alle vennene jeg traff, og som ikke hadde forandret seg så veldig på 2 år. Var veldig hyggelig å treffe dere alle sammen!

Jeg var ikke akkurat noen virkelig turistguide, hvordan kan man være turist i sitt eget land? Jeg hadde det uansett veldig greit, og det er egentlig det viktigste. Etter en ferie som typisk turist, altså hva vi gjorde i London, var det veldig greit å bare være i Norge, uten press for å se så mange ting som mulig.

Dessverre kommer ikke Inés til å skrive neste innlegg, og jeg må nok gjøre det selv...
Matias

London!

Dermed var det klart for semesterferie og tur til London! Jeg og Inés dro ut fredag med fly til Stansted uten problemer. Jeg "døde nesten av kjedsomhet på Stansted Express", da jordene med søppel ikke var så veldig spennende. T-bane-systemet i London var imidlertid svært. Liverpool station var travlere enn Oslo S i rushtida, og det er gjaldt også andre stasjoner. Billettsystemet funket imidlertid bra, med barrierer og trådløs registrering ved start og stopp, og dermed automatisk beregning av pris (som automatisk omgjorde 4 reiser til en dagsbillett, da det var billigere). Skjønner ikke helt hva de klarer å bruke 2 år på i Oslo...

Kings cross er ikke helt det fineste strøket i London, men vi kom oss likevel greit fram til ungdomsherberget med bagasjen, og hadde heller ingen problemer seinere. Clink hostel var egentlig veldig greit, spesielt til 10£/natt inklusive en enkel frokost, men renholdet var bare brukbart, og de 10 andre på rommet er ikke alltid en fordel. Men vi fikk i hvert fall detaljer om bordellet i nærheten fra en av de andre...

På kvelden dro vi ut en tur til Camden town til Lonely Planets anbefalte "Crown and Goose", mens det fremdeles var ganske normale tilstander. Mannen i resepsjonen advarte om turistfella i sentrum, og Camden town var egentlig ganske grei plass. Men etter en lang reise var vi egentlig ganske klare for senga.

Lørdag

Til frokost ville jeg ha varm sjokolade, og det var skåler med te, sukker, kakao og 2kakaopulver (mørkt). Å så godt, skikkelig kakao tenkte jeg! For å ikke tømme den ut, drakk Inés opp den dårlige kaffeen jeg hadde lagd.

Uansett, vi dro til Hyde park corner, der vi ventet på en gratis omvisning i London (de lever på tips). Et kvarter for seint (hvor blir det av britisk punktlighet), fikk vi en gaid, og hun tok oss med rundt og fortalte historier ved siden av. For eksempel forbi "Constitutional hill" (etter constitutional walks, eller treningsspaserturer), til Buckingham Palace, overfylt av turister, med vaktskifte et eller annet sted i bakgrunnen. Trafalgar square var for tiden kledd opp til fest for kinesisk nyttår, og der fikk vi høre at prevensjonspiller virket mye bedre enn falker (angriper barn) for å kontrollere duebestanden på plassen. Deretter fikk vi endelig se noen vakter på nært hold, selv om en bør passe opp, de har rett til å drepe. Etter vi tok et bilde, begynte de å rope ut "don't go to the arches", så vi dro raskt vekk igjen. Downing street var rett i nærheten, men der var det ikke lov å være i nærheten, etter at IRA sendte en rakett inn på 90-tallet. Turen endte ved Westminster Abbey og parlamentet (med Big Ben), der gaiden fortalte om bonfire night, etter et mislykket attentatangrep på hele parlamentet og deretter om straffen de fikk (var ikke veldig koselig å høre på).

London gav allerede nå et veldig sterkt inntrykk av en stat som ikke stoler på noen. Politi bærer automatvåpen godt synlig, uten at jeg så noen trusler i nærheten. Overvåkningskameraer er overalt, og det er skilt som forteller om "kriminalitetsområder" der man må være forsiktig. Gaiden var imidlertid glad for "sikkerheten".

Deretter gikk vi resten av dagen for oss selv, først over Thames og videre langs elva, til Pariserhjulet "London eye", et millenniumsprosjekt som fremdeles hadde timelange køer, og som derfor står fremdeles, og tilbake til The Cabinet War Rooms and Churchill Museum, kommandobunkeren fra 2. verdenskrig, etter anbefaling fra gaiden og Arne Rosseland, min gamle lærer fra barneskolen :) Mange av tingene fra 2. verdenskrig går ofte igjen andre steder også, men det var likevel mye interessant.

Til slutt gikk vi en lang spasertur langs elvebredden på kvelden, der vi nøt utsikten og følte stemningen i sentrum, uten å virkelig gå fra en severdighet til neste. Om folk fra London må det sies at de er veldig hyggelige når du spør om ting, som veien til en eller annen plass.

Søndag

Riktignok så vi mange brannbiler på Lørdag kveld, men og vi ble skuffet da vi så størrelsen på Camden Market på søndag formiddag. Vi hadde ventet oss noe større. Det var områder sperret av, og i en gate stod brannmenn og journalister, med mange tilskuere bak politisperringer. Først på kvelden og neste dag forstod vi omfanget av brannen. Derfor dro vi heller til Regent's park, forbi London Zoo, til moskeen (en av dem i hvert fall). Den var ikke så spesielt imponerende, men vi gikk inn, Inés fikk låne et skaut, og vi gikk til hvert vårt rom. Det var rett før middagsbønnen, og vi ble begge spurt etter kort tid om hvem vi var, så vi ble tatt godt i mot. Det eneste problemet er at du ikke vet om de gjør det for å være hyggelig, eller også for å prøve å få deg til å konvertere. Hvis det bare hadde vært det første, hadde det vært veldig interessant, med mulighet for å lære veldig mye, men vi gikk ut etter ikke alt for lenge, med broskyrer/propaganda for Islam, noe var også bra og informativt.


Tilbake i Regent's park tok vi oss også tid til å sette oss ned på en benk, under hele oppholdet i London var det nemlig strålende vær, med høye temperaturer for februar. Dermed var det også veldig fint å ta mange pauser utendørs, for eksempel i en av de mange store parkene. Da gikk vi også rett videre til Hyde park, etter å ha kjøpt bagett med pålegg på veien, spiste lunsjen vår der. Speakers Corner i Hyde Park samles mange religiøse, politiske og også generelle friker, som kan være ganske morsomme å høre på, men vi var som sagt sultne.

Andre enden av Hyde Park, og litt videre, så kom vi til Science museum/Natural History museum (Matias/Inés). Jeg bare må utnytte anledningen til å bli et par år yngre, og la meg fasinere av spennende utstillinger, spesielt den om matematikk. Disse museene var faktisk gratis, noe jeg må berømme London for. Det eneste som møtte oss ved inngangen var en typisk-London sikkerhetskontroll (riktignok bare enkel kontroll av sekker, men likevel).

Vi gikk hver dag sikkert mellom 10 og 15 kilometer - minst, og i dag var intet unntak. Heldigvis stod vi i mot fristelsen å gå til første og beste fish & chips som på fredag kveld, og heller lete fram Lonely Planet som anbefalte en Etiopisk restaurant rett ved Kings Cross. Der bestilte vi noe tradisjonelt, som viste seg å være Injera med en lam og en kyllingrett til. Uten kniv og gaffel, og jeg gjorde også en feil da jeg spiste med begge hender. Men det var i hvert fall veldig godt, noe som jo er vel så viktig.

Mandag

London har masse ting det går an å se, likevel var det som om det ikke var så mye mer å gjøre på mandag. Det hadde strengt tatt vært nok med 2 fulle dager i London, men det gjorde heller ingenting at vi ble. Vi planla å komme med på den andre gaidede turen, men etter at jeg rotet med banen, rakk vi den ikke, og dro heller til Picadilly Circus. Som bare var et stort veikryss med noen neon-skilt og en fontene. Så vi dro rett videre til Soho i stedet. Det var en ganske rolig bydel, som en by inni byen, så vi fikk en pause fra alt det andre stresset, noe som var bra. Rett i nærheten var handlegata Oxford street, som igjen minnet mer om london. Vi gikk amok i en av butikkene, og kjøpte masse postkort, og noen få andre ting også.

Nå var det også på tide å teste ut dobbeldekkerbussene. De gamle gode røde, med eget førerhus og plattform bak som det går an å hoppe på i fart, er på vei ut, og kjører bare spesielle ruter, men vi fikk kjøre en annen buss i hvert fall. Igjen spiste vi lunsjen vår i Hyde Park, og igjen tilbake til Naturhistorisk Museum (siden vi var i nærheten), og jeg fikk teste jordskjelvsimulatoren - en etterlikning av jordsjelv i et japansk supermarked.


Deretter dro vi til Tower bridge, for å se den i dagslys, og også til rådhuset, som var delvis sperret på grunn av arrangermenter. Her var det også skikkelig flyplass-sikkerhetskontroll. Siste severdighet på som vi fikk med oss, var St. Paul Cathedral fra utsiden, men da hadde vi gått så langt, at det ikke var så imponerende å se på lengre. Da fristet det mer å dra tilbake, få seg litt rask mat, og ta kvelden tidlig.

Avreise

En god natts søvn er fint når en må ta flyet halv 9. Jeg forstod nå hvorfor 12-mannsrom er billigere enn dobbeltrom. Men det å vekke oss 2-3 på natta, for deretter å holde oss våkne i 2 timer til, ved å hviske med hverandre (inkludert å bli hysjet på flere ganger), burde ikke være nødvendig. Naja, vi kom oss greit til flyplassen, og videre til Oslo. Egentlig hadde vi ikke noen spesielle problemer i det hele tatt, bare bra ting. Tror imidlertid jeg kommer tilbake kun som turist, det er mange fine ting med London, og jeg er veldig glad for å ha dratt dit, men det er mange andre byer og steder som sikkert er vel så spennende.

Dette ble visst veldig langt, neste blogpost blir om Oslo, eventuelt også om Kristiansand.

Tilbake til Oslo?

Selv om jeg stortrives med Graz, har jeg mistet mye av motivasjonen med studiet, og vurderer å droppe ut av masterstudiet her i Graz, og begynne på nytt ved UiO. Vel, litt av grunnen er at jeg akkurat i dag strøk på en muntlig eksamen. Eksamen er uten sensor, så professoren sa ganske enkelt at jeg da må ta den igjen i mars. Det har altså få praktiske konsekvenser, men det føles ganske kjipt. Da har jeg forhåpentligvis mer motivasjon til å lese framover.

En annen grunn er at jeg heller ikke kjenner så mange til neste år. Alle erasmusstudentene pluss Inés og Martin drar hjem til sommeren, og med Florian er det også usikkert. Dermed har jeg egentlig få gode venner igjen i Graz, og flere i Oslo. Litt av grunnen er jo at jeg trives veldig godt med dem jeg er mye sammen med, Inés, Martin, Ajda, Florian, .., og dermed var det ikke nødvendig å bli kjent med så mange andre.

Nå kommer jeg altså til å søke på et masterstudium i Oslo, og med mindre jeg finner noen gode grunner til å studere i Graz eller andre steder, blir det nok minst ett semester i Oslo til høsten.